Dansk

Etymologi

Fra oldnordisk frest, tysk Frist.[1]

Udtale

Substantiv

frist fælleskøn

  1. Tidsrum, som er fastsat som det længst mulige til udførelse af en bestemt opgave.

Bøjning

Ental ubestemt
en frist
Ental bestemt
fristen
Flertal ubestemt
frister
Flertal bestemt
fristerne

Oversættelser

Kilder