ravnur

Færøsk

ravnur

Etymologi

Fra oldnordisk hrafn

Substantiv

ravnur hankøn (flertal ravnar)

1. ravn

Bøjning

Bøjning	Ental		Flertal
	Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
Nominativ	ravnur	ravnurin	ravnar	ravnarnir
Akkusativ	ravn	ravnin	ravnar	ravnarnar
Dativ	ravni	ravninum	ravnum	ravnunum
Genitiv	ravns	ravnsins	ravna	ravnanna

Synonymer

• krunkur

Kilder

ravnuri Føroysk orðabók