Dansk

Etymologi

børnehave +‎ barn

Substantiv

børnehavebarn intetkøn

  1. Et barn, der går i børnehave.

Bøjning

Ental ubestemt
et børnehavebarn
Ental bestemt
børnehavebarnet
Flertal ubestemt
børnehavebørn
Flertal bestemt
børnehavebørnene

Beslægtede ord og fraser