nordmann
Norsk
Etymologi
nord (“nord”) + mann (“mand”).[1]
Udtale
- IPA: /ˈnuːrmɑn/
Substantiv
nordmann hankøn
Bøjning
| Bokmål | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Ental ubestemt en nordmann |
Ental bestemt nordmannen |
Flertal ubestemt nordmenn |
Flertal bestemt nordmennene |
| Nynorsk | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Ental ubestemt ein nordmann |
Ental bestemt nordmannen |
Flertal ubestemt nordmenn |
Flertal bestemt nordmennane |