storkr

Oldnordisk

Etymologi

Fra urgermansk *sturkaz.

Substantiv

storkr m (flertal storkar)

1. stork

Bøjning

Deklination af storkr

Bøjning	Ental		Flertal
	Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
Nominativ	storkr	storkrinn	storkar	storkarnir
Akkusativ	stork	storkinn	storka	storkana
Dativ	storki	storkinum	storkum	storkunum
Genitiv	storks	storksins	storka	storkanna

Afledte termer

• Færøsk: storkur
• Islandsk: storkur
• Norsk: stork
• Gammeldansk: stork
  • Dansk: stork
• Oldsvensk: storker
  • Svensk: stork