svanur
Færøsk
Udtale
Etymologi
Fra oldnordisk svanr.
Substantiv
svanur m (flertal svanir)
Bøjning
Bøjning | Ental | Flertal | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
Nominativ | svanur | svanurin | svanir | svanirnir |
Akkusativ | svan | svanin | svanir | svanirnar |
Dativ | svani | svaninum | svanum | svanunum |
Genitiv | svans | svansins | svana | svananna |
Kilder
svanuri Føroysk orðabók
Islandsk
Udtale
Etymologi
Fra oldnordisk svanr.
Substantiv
svanur m (flertal svanir)
- sangsvane (Cygnus cygnus)