kongur
Se også kóngur
Færøsk
Etymologi
Fra oldnordisk konungr.
Substantiv
kongur hankøn
Bøjning
Bøjning | Ental | Flertal | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
Nominativ | kongur | kongurin | kongar | kongarnir |
Akkusativ | kong | kongin | kongar | kongarnar |
Dativ | kongi | konginum | kongum | kongunum |
Genitiv | kongs | kongsins | konga | konganna |