munkur
Færøsk
Substantiv
munkur m (flertal munkar)
Bøjning
Bøjning | Ental | Flertal | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
Nominativ | munkur | munkurin | munkar | munkarnir |
Akkusativ | munk | munkin | munkar | munkarnar |
Dativ | munki | munkinum | munkum | munkunum |
Genitiv | munks | munksins | munka | munkanna |
Kilder
- munkuri Føroysk orðabók
Islandsk
Substantiv
munkur m (flertal munkar)
- munk (person)