sonur
Færøsk
Substantiv
sonur hankøn
Bøjning
Bøjning | Ental | Flertal | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
Nominativ | sonur | sonurin | synir | synirnir |
Akkusativ | son | sonin | synir | synirnar |
Dativ | syni/ soni |
syninum/ soninum |
synum/ sonum |
synunum/ sonunum |
Genitiv | sonar | sonarins | sona | sonanna |
Kilder
sonuri Føroysk orðabók
Islandsk
Substantiv
sonur hankøn